Jacobsen var født på Risøya, en øy langt ute i havgapet utenfor Tromsø. Familien bodde alene på denne øya, som besto av hovedøya og 100 små øyer og holmer. De livberget seg av fiske og fangst lokalt, i Finnmark, Lofoten og Spitsbergen.

Adrian var en av 12 søsken. Han begynte som fisker fra 13 års alderen, og han ble kaptein på familiens båt «Elida» da han var 16 år. Han hadde da tatt navigasjonsskolen i Tromsø.

Huset på Risøya står der fortsatt, og mye er uforandret fra hvordan det var da Jacobsen bodde der i oppveksten, og på slutten av sitt liv fra 1943-47. Møblene i stua der han pleide å sitte på sine gamle dager, er der fortsatt. Senga på soverommet der han døde står der som i januar 1947. Huset er som et museum fra en nær fortid, fra begynnelsen av 1900- tallet, med brygger og naust fra den tiden.

Jacobsen flyttet til Hamburg i 1874, og arbeidet for Carl Hagenbeck, direktør for dyrehagen i Hamburg, fra 1877-1880. Hagenbeck er kjent som den som etablerte den «moderne» dyrehagen slik vi kjenner dyrehagene i dag, med områder hvor dyrene går fritt i avlukkede områder. Jacobsen var på mindre ekspedisjoner for Hagenbeck. Fra 1881 var Jacobsen ansatt ved Royal Etnografisk Museum i Berlin. Den første store ekspedisjonen museet sendte ham til, var til British Columbia og Alaska i 1881-1883. Dette var en svært strabasiøs reise langs kysten av BC og Alaska, og opp og ned Yukon River i båt. Jacobsen reiste med forskjellige båter, store dampbåter, store seilbåter og mindre båter som kanoer og skinnbåter. De siste 6 måneder av ekspedisjonen foregikk med hundeslede i Alaska. Dette er den første store ekspedisjonen med hundeslede foretatt av en hvit europeer. Jacobsen og Amundsen var i kontakt med hverandre. Jacobsens hundeslede reise i Alaska ble senere en inspirasjon for Amundsen, som med hundesleder lyktes å nå sydpolen nesten 30 år senere. Jacobsen giftet seg i 1885 med Hedwig Knopfler. De fikk 4 sønner. Jacobsen var innehaver av Cafe Bauer i Berlin og drev også restaurant i Hamburg i flere år. Familien bodde i mange år i Stellingen utenfor Hamburg.

Jacobsen hadde et nært forhold til mange personer i Norge og til familien gjennom hele livet. Dette er dokumentert gjennom mange brev.

Johan Adrian Jacobsen var en eventyrer, ekspedisjonsleder, forfatter og etnografisk samler. I dag er det bare noen få nordmenn som kjenner til Jacobsens bedrifter, de fleste har aldri hørt om han.

Sigbjørn Rønbeck, hørte historier om Jacobsen da han var barn fordi Jacobsen er en fjern slektning. I nyere tid, fant Rønbeck ved hjelp av internett at Jacobsen hadde skrevet flere bøker om ekspedisjonene sine i Nord Amerika og Asia. I 2012 besøkte Rønbeck Singapore og the National Library. Her fant han en bok av Jacobsen «Reise in Die Inselwelt des Banda–Mehres» i avdeling for sjeldne samlinger på mikrofilm.

I august 2015 besøkte Rønbeck det Etnografiske museum i Berlin, for å se på etnografiske gjenstander som var samlet inn av Jacobsen. På museet var det også et oppslag som fortalte at det skulle være foredrag om Jacobsen 8. oktober samme år. Rønbeck reiste tilbake til Berlin og traff der forskere og ansatte på museet som arbeidet spesielt med «The Jacobsen Collection». Rønbeck fikk også høre at et nytt museum var under oppføring på «Musem Inzell» midt i Berlin. Museet skal være ferdig i 2020, og et antall artefakter fra Jacobsens samlinger skal utstilles og være en hovedattraksjon.

Rønbeck har siden 2012 arbeidet med å finne ut mer om Jacobsens liv og bedrifter. Etter det første besøket i Singapore i 2012, begynte en lang reise i Jacobsens’ fotspor. Følgende steder er besøkt av Rønbeck: Sulawesi (Indonesia), Victoria, Vancouver, Vancouver Island, Tofino, Alert Bay og Fort Rupert (British Colombia, Canada), Anchorage, Juneau, Ketchican og Sagway (Alaska), New York (New York), Washington DC, Chicago (Illinois) i USA og Berlin, Hamburg (Tyskland) og Oslo, Risøya (Norge). På reisene har han møtt mange museumsfolk og forskere. Rønbeck har foreløpig mottatt 15 anbefalingsbrev/letter of support (LOS) fra inn og utland, med oppfordring om å fortsette forskningsarbeidet om Jacobsen.

Rønbeck har oversikt over hvor det meste av kildematerialet som finnes om Jacobsen er. En viktig jobb blir å beskrive kildematerialet og lage en oversikt over hvor gjenstandene Jacobsen har samlet befinner seg. Jacobsen har samlet rundt 20 000 gjenstander til forskjellige museer i verden. I løpet av ekspedisjonen fra 1881 til 1883, samlet Jacobsen inn 7000 objekter til museet i Berlin. I 1877-78 var han på en ekspedisjon til Bandahavet, Asia, og samlet inn nye 7000 objekter til museet.

Etnografiske gjenstander befinner seg på følgende museer: Ethnologisches Museum, Berlin, Royal British Columbia Museum, Victoria (BC), Field Museum, Chicago, Museum am Rothenbaum (MARRK), Hamburg, Bergen Universitets Museum og Kulturhistorisk Museum, Oslo. Rønbeck ønsker også å utrede hvor mange objekter, samlet inn av Jacobsen, som finnes ved Smithsonian Institute, Washington DC, og ved museer i København og Lübeck.

Jacobsen overlot sitt personlige arkiv til Museum am Rothenbaum i Hamburg (MARKK). Der er det dagbøker, «travel logs», bilder, avisutklipp, brev til Jacobsen (ca. 5000), manus, taler og foredrag. Brevene er skrevet på tysk, engelsk og norsk. Ingen har i dag full oversikt over alt som befinner seg i arkivet. Videre er det skrevet mange fagartikler i vitenskapelige tidsskrift hvor hans arbeide inngår.

Jacobsen overlot sitt personlige arkiv til Museum am Rothenbaum i Hamburg (MARKK). Der er det dagbøker, «travel logs», bilder, avisutklipp, brev til Jacobsen (ca. 5000), manus, taler og foredrag. Brevene er skrevet på tysk, engelsk og norsk. Ingen har i dag full oversikt over alt som befinner seg i arkivet. Videre er det skrevet mange fagartikler i vitenskapelige tidsskrift hvor hans arbeide inngår.

I Tromsø 2018, var det en utstilling om Jacobsen på Polarmuseet. Cathrine Baglo, ved Tromsø Universitets Museum var ansvarlig. Hun har skrevet en doktorgrad hvor Jacobsen er en veldig sentral person. Baglo arbeider, sammen med flere forskere fra utlandet, med en bok som ser på flere sider ved Jacobsens liv.

14. februar 2019 åpnet en utstilling ved Bard Graduate Center i New York: «Franz Boas, George Hunt and the Making of Antropology». Jacobsen er nevnt flere steder i utstillingen. En hovedattraksjon var en replika av en «Whale Mask», som Jacobsen brakte til Berlin i 1882. Den kjente kunstneren Corrine Hunt, oldebarn av George Hunt, laget denne etter et besøk ved museet i Berlin i september 2018. Ansvarlig for utstillingen var professor Aaron Glass. Det planlegges en utstilling om Jacobsen ved Museum am Rothenbaum i Hamburg om noen år.

Rønbeck har fått anbefalingsbrev fra ledere og forskere ved 11 sentrale museer og organisasjoner i Tyskland, Canada, Norge og USA. Samarbeidspartnerne vil også fortløpende bidra med informasjon.

I flere av anbefalingsbrevene er det understreket viktigheten av kunnskap om det som skjedde i forbindelse med kjøp av gjenstander fra urfolk, hvordan dette har vært med på å redde kulturskatter som ellers ville ha vært borte for alltid. Det viser seg at dette har en stor verdi for de stammene som har fortidsminner på museer i Europa. Et godt eksempel er Yupics Elders fra Alaska som besøkte muset i Berlin i 1997. Anne Fienup-Riordan fra Anchorage publiserte en bok om dette i 2005. I flere av anbefalingsbrevene vises det til muligheten for økt kommunikasjon og forståelse mellom forskjellige kulturer. Det er sterk støtte i alle LOS om å styrke kunnskapen om Jacobsen.

Berlin Palace er oppbyggingen av det gamle kongelige slottet som ble bygget på 14-15 hundretallet.

I 1945 ble slottet bombet, og i 1950 ble ruinene revet. «Palace of the Republic» ble bygget der etter krigen, i Øst – Berlin. Det bygget ble revet i 2006-2009. Det har vært store diskusjoner om selve bygget som nå reiser seg, om arkitekturen, men også bruken som museum blir diskutert. Bygget blir sett på som et symbol fra kolonialismens tid, og det er mange som ikke liker å bli påminnet om dette. I tysk media har det vært heftige diskusjoner de siste årene. Berlin Palace skal inneholde gjenstander brakt fra andre land, fra urbefolkninger i fjerntliggende land. Det ble hevdet at dette var ting som var stjålet, tatt fra «hellige» steder, betalt med eller byttet mot verdiløse ting. I denne sammenhengen kommer Jacobsen i søkelyset. Det nye museet skal ikke bare fortelle historien om gjenstandene som vises der, men også fortelle historien om de som samlet inn gjenstandene for museet. De skal beskrive forholdene rundt selve innsamlingen, og hvordan gjenstandene ble kjøpt av de innfødte. Eierne av Humboldt Forum i Berlin Palace, Stiftung Preussischer Kulturbesitz, ønsker at dette bygget skal bli et kultursenter, et «World Heritage Center», som skal skape god kommunikasjon mellom de urfolkene som blir representert med artefakter på museet, og de som besøker museet.

Jacobsen er betydningsfull som etnografisk samler. Han skrev dagbøker, loggførte sine reiser som en det var vanlig at en skipskaptein gjorde. Det rikholdige arkivet ved museet i Hamburg gjør han også til et betydelig og viktig tidsvitne, ikke bare i forhold til Norge og Tyskland, men i høyeste grad også tidsvitne i forhold til British Columbia og Alaska.

Jacobsen er en sentral person i Etnografiens og Antropologiens historie. Arbeidet til Jacobsen og de innsamlinger han hadde gjort i 181-83, inspirerte Franz Boas, senere benevnt som «The Father of American Antropology. Boas jobbet med samlingen, «Jacobsen Collection» i 1885-86. Boas hadde også over en lang periode kommunisert med de «Nine Nuxalt Bella Coola Natives», som brødrene Jacobsen hadde brakt til Europa i 1885. Sommeren 1886 ble disse mennene fra Bella Coola brakt tilbake til BC etter 13 måneder. Fillip Jacobsen fulgte dem fra Europa og hjem til Bella Coola, BC. Franz Boas reiste også til BC i 1886, men om de reiste sammen er usikkert. Denne reisen ble for Franz Boas starten på en eventyrlig faglig karriere.

George Hunt var sønn av bestyrer på Hudson Bay Company stasjonen i Fort Rupert, på Vancouver Island. Faren var fra England og mora var en eskimo kvinne fra Alaska. George vokste opp i Kwakiutl stammens område, og ble et medlem av denne stammen.

George Hunt hadde, i 1881, arbeidet sammen med Jacobsen, og de var nære venner. De møttes også sommeren 1885, og arbeidet sammen. Jacobsen ga anbefalinger til Franz Boas om at han måtte kontakte George Hunt ved ankomst Victoria i 1886. Slik ble det, både Fillip Jacobsen og George Hunt arbeidet for Franz Boaz. George Hunt ble den som i årevis arbeidet tett sammen med Franz Boas, og han er medforfatter i boka som ble utgitt av Franz Boas i 1897, etter feltarbeid i 10 år. Tittel: The Social Organization and the Secret Societies of the Kwakiutl Indians (1897).

Denne beskrivelsen av Jacobsens liv og arbeid, og hvem han samhandlet med, er viktig for å forstå omfanget av hans arbeid gjennom så mange år, og hvor viktig det arbeidet var for utviklingen av Antropologiens og Etnografiens historie.